Til kjøpehjelpen, interaktiv versjon Til startsiden Tekstversjonen ble åpnet i et nytt vindu i nettleseren din. Lukk dette vinduet for å gå tilbake dit du kom fra når du har skrevet ut, eller bruk navigasjonsknappene under.
Til kjøpehjelpen, interaktiv versjon Til startsiden
Enkel bruk: Skrive tekster, regne, bruke Internett til å søke informasjon, sende e-post, bruke banktjenester, bestille reiser, spille småspill som Kabal.
Middels avansert bruk: I tillegg til enkel bruk: Laste ned og høre på musikk, høre nettradio med god lyd, laste inn og lagre digitale bilder.
Avansert bruk: I tillegg spille avanserte spill med flott grafikk, redigere bilder og video. Lage animasjoner og modellere i 3d. Arbeide med mange programmer samtidig på maskinen.
Har du for eksempel barn som vil bruke pc-en til å spille avanserte spill med? Da bør du tilpasse bruksnivået til det.
Feltene som er markert med gult, viser hvilke elementer som er viktige for ditt bruk. At de er viktige, betyr at forhandleren må sørge for at du får komponenter av god kvalitet og med god ytelse.
Elementer som ikke er markert med gult, behøver du ikke tenke noe ekstra på.
Vil du vite mer om de enkelte elementene, kan du klikke på de blå lenkene.
Det kan godt hende du finner elementer som vi ikke har nevnt, i annonser for pc-er. Men det er bare svært avanserte brukere som trenger å ta hensyn til elementer vi ikke har nevnt her.
Prosessor, Harddisk, RAM/minne, DVD-stasjon, Minnekortleser, Grafikkort, Lydkort, Nettilkobling, Operativsystem, Programvare som følger med maskinen, Tilkoblinger (USB, Firewire ...), Skjerm, Skriver, Supportavtale
//Elementer som blir markert med gult ved kryss av «Enkel bruk»:
DVD-stasjon, Nettilkobling, Programvare som følger med maskinen, Skjerm, Skriver, Supportavtale.
Elementer som blir markert med gult ved kryss av «Middels avansert bruk»:
Harddisk, RAM/minne, DVD-stasjon, Nettilkobling, Programvare som følger med maskinen, Skjerm, Skriver, Supportavtale.
Elementer som blir markert med gult ved kryss av «Avansert bruk»:
Prosessor, Harddisk, RAM/minne, DVD-stasjon, Grafikkort, Lydkort, Nettilkobling, Programvare som følger med maskinen, Tilkoblinger (USB, Firewire ...), Skjerm, Skriver, Supportavtale.
Prosessoren er datamaskinens 'tenker'.
Du trenger en ekstra kraftig prosessor hvis skal spille avanserte spill, redigere bilder eller video.
Du trenger ikke en ekstra kraftig prosessor hvis du først og fremst har tenkt å bruke maskinen til å skrive med, regne med, hente informasjon på Internett og skrive e-post.
Prosessoren er det som behandler informasjonen som ligger i datamaskinens hukommelse. Prosessoren kombinerer informasjon og bestemmer hva som videre skal skje - akkurat som vi gjør når vi tenker. Jo dyrere og kraftigere prosessor, jo raskere tenker maskinen.
For kjøp av prosessorer er det en tommelfingerregel: Jo dyrere, jo raskere.
På bærbare pc-er brukes ofte egne varianter som bruker mindre strøm og utvikler mindre varme. De har noe redusert ytelse, til gjengjeld er de stillegående.
Frekvensen som prosessoren jobber på oppgis gjerne som et salgsargument, men er ikke noe du bør stole blindt på. Det finnes mange faktorer som spiller inn, som f.eks. antall kjerner og 32/64 bit. Hastigheten oppgis gjerne i GHz (1GHz = 1000 MHz) og forteller hvor mange operasjoner den utfører i sekundet.
Harddisken er datamaskinens 'langtidshukommelse'. Du trenger stor harddisk hvis du har tenkt å lagre mye lyd, video eller bilder.
Du trenger ikke stor harddisk hvis du først og fremst vil lagre tekst, regneark, eller nettsider.
Det du velger å lagre, legger seg på harddisken. Dette kan være for eksempel et dokument, eller et program som du installerer.
Informasjonen blir liggende der også når du slår av datamaskinen.
Det viktigste med en harddisk er størrelsen. Jo mer MB/GB, jo bedre plass har du.
1 GB (gigabyte) er 1000 MB. Et bilde fra et digitalkamera av nyere type vil ca ta 2 MB. En dvd-film tar ca. 4 GB. Enkelte spill kan ta enda mer plass.
Harddisker har blitt så billige at du vanligvis får mer enn nok plass uten å måtte spørre om det.
RAM er datamaskinens «korttidshukommelse» - det datamaskinen har i «hodet» i øyeblikket. Du trenger ikke tenke ekstra på RAM hvis du først og fremst har tenkt å bruke maskinen til å skrive med, regne med, hente informasjon på Internett og skrive e-post.
Vi mennesker bruker vår korttidshukommelse til å sjonglere mellom forskjellige oppgaver vi vil gjøre noe med innen kort tid - for eksempel hva vi skal ha til middag, hvem vi skal ringe for å få fikset den dryppende kranen, hvor vi skal finne parkeringsplass akkurat nå. På samme måte bruker datamaskinen RAM til de oppgavene du holder på med der og da - for eksempel skrive en handleliste i et tekstbehandlingsprogram, sende en e-post, eller høre på nettradio. Du trenger ekstra mye RAM hvis du skal spille avanserte spill, redigere lyd, bilde eller video, eller vil arbeide med mange programmer samtidig.
RAM er veldig viktig i dagens maskiner, siden det er det raskeste lagringsmediet som finnes i en pc.
Når RAM-minnet går fullt, vil operativsystemet bruke harddisken som «virtuell RAM» og senke hastigheten på systemet betraktelig.
Det finnes mange forskjellige merker og typer RAM. Det er ikke noen stor hastighets- eller kvalitetsforskjell på disse RAM-typene. Det avgjørende er IKKE HVA SLAGS RAM du kjøper, men HVOR MYE.
De fleste nye pc-er kommer med en DVD-spiller/brenner. De fleste trenger en slik stasjon av og til.
Programmer, spill og filmer som du kjøper i butikken, leveres på DVD-plater.
Du kan se på DVD-er som bærbar hukommelse - som små, bærbare harddisker.
Cd-er kan også spilles av i en DVD-stasjon.
Med en DVD-brenner (RW) kan du brenne innhold fra datamaskinen, for eksempel bilder eller musikk, over til en DVD eller CD og lagre det der, og eventuelt spille det av på en annen maskin eller avspiller.
USB-penner og andre USB-lagringsenheter er alternative, bærbare lagringsmedier.
Det finnes flere DVD-formater på markedet. Forskjellen er ikke så stor og har lite å si for deg som bruker.
Det kan være kjekt å ha en minnekortleser hvis du har tenkt å drive mye med digital fotografering med digitalkamera eller mobiltelefon - men du kan stort sett klare deg uten.
I likhet med DVD-er kan du betrakte minnekort som bærbar hukommelse, eller bærbare harddisker.
Minnekort er mindre enn DVD-er, og brukes mye i digitale kameraer, musikkspillere og mobiltelefoner.
Det finnes mange ulike typer minnekort, og en minnekortleser vil normalt lese flere typer kort.
Hver leverandør har sin egen type minnekort, og de ulike typene kan ikke brukes om hverandre.
De mest kjente er Compact Flash (CF), mini/micro SD, MMC og xD.
Det er noe forskjell i ytelse på kortene, men dette varierer etter som det kommer nye utgaver av de forskjellige kortene.
Det viktigste er å få en minnekortleser som tar de minnekortene du allerede har.
Grafikkortet tegner bildet du ser på pc-skjermen.Du trenger et ekstra bra grafikkort hvis du har tenkt å spille avanserte spill på pc-en. Et bra grafikkort trenger du også hvis du skal arbeide med video og bilder.
Til tekstbehandling og vanlig Internettbruk trenger du ikke å tenke på grafikkort.
Alle pc-er har et grafikkort (eller «skjermkort»), ellers ville det ikke være noe å se på skjermen. De enkleste grafikkortene kalles ofte «integrerte», mens de mer avanserte har egne navn som «Radeon» eller «Gforce».
Forskjellene mellom ulike grafikkort er hvor mye de klarer å tegne på skjermen, og hvor fort de tegner.
Hvis maskinen skal brukes til avanserte dataspill, bør du fortelle dette til forhandleren, og regne med å bruke noen kroner ekstra på et profesjonelt grafikkort.
En tommelfingerregel er at jo dyrere kortet er, jo bedre er det.
Minnet har innvirkning på hvor bra et kort er. Jo flere MB minne, jo større kapasitet har vanligvis kortet.
Vær oppmerksom på at integrerte skjermkort i bærbare maskiner er svært vanskelige å oppgradere, så tenk over hva du skal bruke maskinen til før du går for et integrert grafikkort i en bærbar maskin.
Lydkortet lager lyden på pc-en. Du trenger et bra lydkort hvis du vil spille musikk på pc-en og ønsker at den skal høres bra ut. Avanserte spill og filmer har også ofte musikk og ulike lydeffekter som fortjener et godt lydkort.
For annen bruk av pc holder det med en enkel løsning. De aller fleste pc-er leveres med en eller annen form for lydkort.
Husk at du også må ha gode høyttalere eller høretelefoner hvis du vil ha god lyd.
Det er bare hvis du er svært opptatt av maksimalt utbytte av lydeffekter, for eksempel til film eller spill, at du trenger å vurdere å investere i et avansert lydkort.
Si i så fall til forhandler at du legger ekstra vekt på maksimal lydopplevelse.
Tilkobling til Internett via bredbånd (for eksempel ADSL, eller via kabel til kabel-tv) er det vanlige i dag. Hvis du ikke har muligheten til bredbåndstilkobling, finnes det andre løsninger, som for eksempel via mobilnettet.
Internetttilgangen din kan være kablet (med kabel fra maskin til Internettuttak) eller trådløs. Hvis du vil kunne bruke Internettilkoblingen din flere sted i hjemmet, kan det være en god ide å etablere en trådløs nettilkobling.
Hvis du velger en trådløs løsning, så husk å sikre det trådløse nettverket. Hvis du ikke sikrer det, kan hvem som helst gå inn på det og bruke det. Du kan sikre nettverket blant annet ved bruk av WEP- eller WPA-kryptering, eller MAC-adressering.
Hvis du synes dette lyder vanskelig, kan du ofte betale forhandleren for å få hjelp til å sette opp og sikre trådløst nettverk.
Operativsystemet er et grunnleggende program som gjør at andre programmer kan virke på pc-en. Uten operativsystem, svart skjerm.
Det mest utbredte operativsystemet i dag er Microsoft Windows. Operativsystemer blir jevnlig fornyet, og finnes i ulike versjoner. Operativsystemet skal komme med maskinen du kjøper. Du bør forsikre deg om at forhandleren installerer operativsystemet for deg før du overtar maskinen.
Linux er et annet operativsystem som også er ganske utbredt.
Fordelene med Linux er at det er gratis, og at det finnes mye billig eller gratis programvare til Linux-systemer. Ulempen er at det krever større datakyndighet av brukeren enn Windows og Mac OS.
Mac OS er et tredje, mye brukt operativsystem. Microsoft har bygget mye av sitt Windows på Mac OS. Mange synes Mac OS er veldig brukervennlig. En ulempe ved Mac OS kan være at det bare kan brukes på spesielle pc-er (Mac-er).
Siden Windows er det mest utbredte operativsystemet, er det det det er lettest å få hjelp til og det det finnes flest programmer og spill til.
Du bør forsikre deg om at pc-en blir levert med i hvert fall operativsystem og en enkel programvarepakke med tekstbehandler før du overtar pc-en. Hvis programvaren ikke er forhåndsinstallert, kan du installere den selv eller få noen til å hjelpe deg med det.
Før du bruker Internett, er det viktig at du får installert et anti-virus-program. Spør forhandler om dette, og få eventuelt hjelp til å installere det. Ofte følger en sikkerhetspakke med antivirus og anti-spionvare med ditt Internettabbonement. Bredbåndsleverandøren kan ofte installere dette.
Ved siden av anti-virus-program som redder pc-en din fra fiendtlige virusangrep på Internett, er det også lurt å få seg et anti-spionvare-program. Noen anti-virus-pakker inneholder alllerede anti-spionvareprogram.
En sikkerhetspakke følger ofte med ditt Internettabbonement. Bruker du nettbank, får du ofte en gratis antiviruspakke med på kjøpet.
Ellers finnes det gode og gratis antivirus- og anti-spionvareprogrammer på Internett.
Du kan ellers få programvare for å gjøre nesten alt mellom himmel og jord.
Til redigering av digitale bilder trenger du for eksempel egne programmer. Det finnes gratis eller veldig billige programmer for amatører, og veldig dyre løsninger for profesjonelle. Oftest følger det med billedbehandlingsprogrammer når du kjøper digitalkamera.
Husk at de avanserte programmene ofte inneholder mange funksjoner du neppe trenger, og som kan gjøre det vanskelig å finne frem i og bruke programmene. De fleste klarer seg med de
enkle og rimelige programmene.
Det samme gjelder for redigering av video og lyd.
USB er den vanligste tilkoblingen på nyere maskiner, og du kan koble til nesten alt nytt utstyr med USB.
Videokameraer kobles gjerne til pc-en med firewire-tilkobling.
Du kan tenke på en tilkobling som et «støpsel», hvor du kan sette inn en kontakt fra for eksempel en skriver, en datamus eller et digitalkamera.
Forskjellen på dem er først og fremst med hvilken hastighet de kan overføre informasjon fra pc-en til en annen enhet og tilbake.
Kablet tilkobling med USB2 og Firewire er raskere enn trådløs tilkobling med Bluetooth og Infrarødt.
Skjermen fungerer som en tv-skjerm og viser grafiske bilder av det som foregår på datamaskinen.Skjermen er den enkeltkomponenten du bør være mest nøye med - uansett hva du vil bruke pc-en til.
Skjermen avgjør veldig mye av din trivsel foran pc-en. Det er viktig at øynene dine trives med skjermen du kjøper, ellers blir du fort sliten.
De aller fleste vil få en best opplevelse med en stor skjerm (19 tommer eller større).
Husk at øyne er forskjellige. Du bør gå til en forhandler og se på ulike skjermer før du bestemmer deg for hvilken dine øyne trives med.
Vær oppmerksom på at skjermer med høy oppløsning i utgangspunktet viser liten skrift og små ikoner, som for noen kan oppleves som vanskelig å se ordentlig.
Vær derfor nøye med å be forhandleren finne en skjermløsning hvor du både har et skarpt skjermbilde, og lett kan se det som er på skjermen.
Digitalt signal inn på skjermen er mulig for noen av de nyere skjermene. Da vil det være en DVI («digital video in») kontakt på skjermen. Dette er sjelden noen nødvendighet, da den analoge
kabelen nesten gir like godt bilde.
Nb: Widescreen-skjermer (16:9) krever at maskinen har et skjermkort som kan vise dette formatet.
Skal du skrive ut fotografier eller fargegrafikk i høy kvalitet, trenger du en god skriver.
Skal du først og fremst skrive ut tekst og tall og ikke synes det er så nøye med utskriftskvalitet på tegninger og fotografier, klarer du deg med en enkel og rimelig skriver.
De to hovedttypene av skrivere er blekkskrivere og laserskrivere.
Blekkskrivere bruker en teknologi som sprayer ut små blekkstråler mot arket som det skrives ut på. Laserskrivere bruker en form for statisk elektrisitet for å trekke til seg pulver på arket, i tillegg må laserskrivere gjennom en smelteprosess mot slutten for å smelte pulveret på arket.
Fordelene med blekkskrivere er at de er billigere enn laserskrivere, og at du kan få gode farge- og fotoutskrifter uten å måtte bruke masse penger. Ulempen er at blekk løser seg opp i vann, slik at du må holde utskriftene unna fuktighet.
Laserskrivere koster en god del mer hvis du skal ha høy kvalitet på fargeutskrifter. Til gjengjeld tålet utskriftene fuktighet.
Til privat bruk velger de fleste blekkskrivere. Hvis du i tillegg har behov for å kopiere, scanne eller fakse dokumenter hjemme, kan du vurdere å skaffe en multiskriver, som gjør mer enn å skrive ut.
Det er lurt å sjekke prisen på blekkpatroner før du velger blekkskriver. Av og til kan en billig skriver ha veldig dyrt blekk...
En supportavtale gjør at du kan får hjelp fra forhandleren om noe går galt. Hvis du ikke har datakyndige slektninger eller venner som synes det er gøy å stille opp og løse problemer når som helst, bør du sørge for å få en god supportavtale. Mye kan virke mystisk for en førstegangskjøper, og noe kan gå galt. Da er det avgjørende å kunne ringe etter hjelp uten å ha dårlig samvittighet.
Har du hatt pc før og føler deg trygg på at du kan rydde opp i problemer selv, behøver du ikke noen ekstra supportavtale.
Oftest kan du kjøpe en supportavtale der hvor du kjøper en pc.
Supportavtalene er forskjellig fra forhandler til forhandler, og en forhandler kan ha forskjellige avtaler du kan velge mellom.
Noen avtaler tilbyr for eksempel henteservice hvis noe går galt med maskinen, mens andre krever at du selv bringer maskinen til forhandler. Forhør deg nøye om supportavtale før du bestemmer deg, gjerne hos flere forhandlere.
Det er en fordel å få telefonsupport ikke bare på maskinvare, men også på den programvaren som fulgte med maskinen.
Hvor lenge du vil ha support, avhenger av når du tror du kan klare deg selv. I de fleste tilfeller vil du kunne forlenge en eksisterende avtale.
NB: Med supportavtale mener vi IKKE forsikring (for eksempel såkalt ”trygghetsforsikring”), som mange forhandlere tilbyr på elektroniske produkter. Slike forsikringer er ofte dyre, og i tillegg unødvendige, siden man ofte er dekket gjennom andre forsikringer. Forbrukerrådets anbefaling er man i utgangspunktet bør si nei til tilleggsforsikringer.
Fordelene ved en stasjonær pc er at den er billigere og har lengre levetid enn en bærbar pc. Du har muligheten til å få en bedre arbeidsstilling og større og bedre skjerm.
Ulempene ved en stasjonær pc er at den tar plass og er vanskelig å flytte.
Fordelene med en bærbar pc er at den er lett å ta med seg dit du vil, hvis du har behov for å flytte på pc-en. Du behøver ikke sitte ved et bord for å bruke den. Den tar heller ikke mye plass.
Ulempene med en bærbar pc er at den lett kan gi en dårlig arbeidsstilling, slik at du kan bli sliten hvis du bruker den mye. Bærbare pc-er er noe dyrere enn stasjonære pc-er og har kortere levetid.
Velger du bærbar og sitter mye foran pc-en, bør du vurdere å investere i ekstra tastatur og skjerm som du kan koble pc-en for bedre arbeidsstilling.